Slik virker global oppvarming

Global oppvarming vil endre verden som vi kjenner den

Planeten blir varmere, fra Nordpolen til Sørpolen. Siden 1906 har jordens gjennomsnittstemperatur økt med mellom 1,1 til 1,6 grader Fahrenheit, økningen er enda høyere i sårbare polare strøk. Det er ikke lenger slik at vi sitter og venter på konsekvensene av den økte temperaturen, man ser allerede tydelige tegn på global oppvarming her og nå. Varmen smelter isbreer og sjøis og man ser skiftende nedbørsmønstre og nye migrasjonsmønstre blant dyr.

Isen smelter over hele verden, men spesielt ved polene. Dette inkluderer isbreer på fjell, isbreer som dekker Vest-Antarktis og Grønland, og sjøisen i Arktis.

Det er mange dyrearter som har blitt påvirket av de økte temperaturene. For eksempel har en forsker ved navn Bill Fraser studert nedgangen av Adèlie pingviner i Antarktis, hvor bestanden har sunket fra 32,000 til 11,000 på 30 år.

Noen viktige punkter følger nedenfor:

  • Havnivået har økt mye raskere enn vanlige sykluser de siste hundre årene
  • Noen sommerfugler, rever og alpine planter har migrert lengre nord til høyere og kaldere områder.
  • Gjennomsnittlig har jorden fått mer nedbør i form av både regn og snø.
  • Riktignok finnes det skadedyr som trives i det nye klimaet. Eksempelvis har det blitt svært mange flere granbarkbiller i Alaska takket være 20 år med varme somre. Disse insektene har spist opp 4 millioner dekar med grantrær.

Global oppvarming gjør altså mer enn bare å smelte polaris. Den kan endre kartene våre, tvinge folk til å emigrere fra byer og øysamfunn. Andre, mer alvorlige, konsekvenser vil komme senere i dette århundret om ikke grep blir tatt.

Havnivået øker

Det er ventet av havene vil stige med mellom 18 og 59 centimeter ved enden av århundret, om polarisen fortsetter å smelte på samme måte som nå vil det bidra til at nivået stiger med ytterligere 10 til 20 centimeter. Noen andre fremtidig konsekvenser følger nedenfor:

  • Det vil mest sannsynlig bli hyppigere og kraftigere stormer og orkaner.
  • Det vil bli mer vanlig med flom og tørke. Eksempelvis i Etiopia, hvor tørke er vanlig, vil det bli 10 prosent mindre nedbør de neste 50 årene.
  • Det vil bli mangel på ferskvann. Om Quelccaya-isbreen i Peru fortsetter å smelte med samme fart som den gjør nå så vil den være borte innen 2100. Dette betyr at tusenvis av mennesker som får drikkevann og elektrisitet fra denne isbreen vil stå på bar bakke.
  • Det vil bli en økning av visse sykdommer, som for eksempel Malaria-viruset som bæres av mygg, Zika-viruset i 2016 var et eksempel på dette.
  • Økosystemer vil endres. Noen arter vil flytte seg lengre nord, eller vil trives i et nytt klima, mens andre ikke vil greie å migrere og vil dø ut.
  • Forskeren Martyn Obbard har funnet ut at isbjørner har, på grunn av mindre is å leve og fange mat på, blitt svært mye tynnere enn hva de var på midten av 1980-tallet. Isbjørn-biologen Ian Stirling har fått lignende funn i Hudson Bay, han frykter at isbjørnene vil dø ut om sjøisen smelter.

 

Hvordan finner forskerne bevis?

Forskere har flere metoder for å se hva slags klima som var rådende i ulike områder av verden flere tusen år tilbake i tid. Utenom trær og bunnen av hav og innsjøer, så kan også forskerne se på isbreer. De kan bore ned i polarisen og vil da fine bobler som er fanget i isen, disse boblene er faktisk biter av jordens tidligere atmosfære som er blitt fryst i tid. Det er på denne måten man har funnet ut at konsentrasjonen av drivhusgasser er blitt svært mye høyere siden den industrielle revolusjonen, mye høyere enn hva den har vært på hundretusener av år.